Derfor avgjør påstøpen hvordan gulvvarmen fungerer
Varmen fra gulvvarmerørene må gjennom påstøpen før den når gulvoverflaten. Hvert sjikt har en varmemotstand som regnes ut som tykkelsen delt på varmeledningsevnen (R = d/λ). Jo høyere λ, desto mindre varme holdes tilbake i sjiktet.
I våre referansetester har konvensjonell sementbasert påstøp λ = 0,88 W/m·K. Med FloorGraphene blir verdien 1,5 W/m·K med kalksteinstilslag og 2,0 W/m·K med kvartstilslag – en økning på 70–127 %. Med kvartstilslag leder påstøpen altså bedre enn anhydrittbasert avrettingsmasse (1,55 W/m·K).
Lavere energibruk med varmepumpe
Når påstøpen leder varmen bedre, gir gulvet samme varme med kaldere vann, og rommet når komforttemperatur raskere. Med varmepumpe blir effekten dobbel: Jo lavere turtemperatur, desto mer effektivt arbeider varmepumpen.
I casestudien fra Madrid med varmepumpe og COP 3 faller det årlige energiforbruket til oppvarming og kjøling med opptil 30 %. I de sammenlignende studiene fra Madrid, Alicante og Pyreneene ligger besparelsen på 20–40 %, avhengig av boligen. Merk at 30 % gjelder lavere energibruk – ikke høyere varmeledningsevne.
Sementbasert påstøp i stedet for anhydritt
Anhydritt har lenge vært valget for den som ville ha høyere varmeledningsevne enn sement kunne gi. Med FloorGraphene og kvartstilslag leder sementbasert påstøp bedre enn anhydritt (2,0 mot 1,55 W/m·K), og utlegging og utførelse koster mindre. Tilsetningsstoffet forbedrer i tillegg trykkfasthet, bøyestrekkfasthet og bestandighet.
I Norge er varmepumper utbredt, og vannbåren gulvvarme er et vanlig valg i nye boliger. I EU krever det omarbeidede bygningsenergidirektivet, (EU) 2024/1275, at nye bygninger skal være nullutslippsbygninger fra 2030. Et gulv som klarer seg med lavere turtemperatur, passer godt inn i den utviklingen.
